Hei igjen !
Ja, kvinnen har alltid hatt en sterk rolle i familien. Det finnes veldig mange eksempler på at kvinnenavn har blitt slektsnavn.
Når det gjelder Lodbukt (har også vært kalt Labukt og Ladbukt)teorien så er det underlig dersom de svenske reineierne som på sommeren var i Balsfjord med dyrene ikke brukte samiske stedsnavn. Bruket ligger mellom Sletnes og Markenes i Balsfjord og ble skyldlagt i 1775. Beboeren den gang var Andres Olsen, men han var iflg. Malangen og Balsfjord bygdebok neppe den første. Anders Andersen, f. 1739 i Lappmarken (den svenske), ble g. 1.m. Gunhild Pedersdatter, Loddbukt i 1760. De var der til 1790. A.A. g.2.m. Kirsten Pedersdatter, Lodbukt, en tidligere svigerinne. Anders Olsen, nevnt foran, var sannsynligvis faren til A.A. og opprinnelig fra Lappmarken han øg. A.O. døde i 1791 76 år gammel. Han var g.m. Anne Nilsdtr. som døde i 1775, 80 år gammel. iflg A.O.Haiglid (M og B Bygdeb.). Jeg fant de igjen på s. 5 hos Ljung i Saarivuoma. De ble gift i 1730.
I Sammandrag öfwer Norrska undersåtares Rendjur, som winter-tiden 1754 warit flyttade innom Swänska Gränsen, och för hwilka Landtlegan, enligt Gräntse Tractatens innehåll, är blefwen betalt (Wiklund/Qvigstad):
Bl.a. nevnes :
Nils Olofsson Lådwik För Ren betala 30 S:mt 3.
Du har nok rett i at det kan være vanskelig å finne opprinnelsen til navnet Lodwijk.
På den annen side har vi jo sett flere eksempler på at f.eks. også gamle finske slektsnavn har blitt tatt i bruk av samiske slekter. Hos Itkonen finner vi eks. navn som Musta, Allas, Hetta, Kauppi, Korva(nen), Kyrö, Lukkari (Klockare), Suikki, Valkeapää, Peltovuoma, Raasakka osv. osv. Tornensis er jo også et eksempel som vi kjenner. Nå er vi vel inne på assimileringsproblematikk.
Kan det ha skjedd i fbm. bruken av slektsnavnet Lodwijk ?
mvh
Jack Sture